Monday, January 16, 2017

Relatert bilde

I dag var eg i butikken og skulle kjøpe grønsaker. Fann ei grønsak eg aldri hadde sett før. Ein kvit reddik. Googla den. Kvar var det no eg hadde sett denne før? Jo, SMB2!!


Nyinnspeling og nytt artwork.

Sunday, January 15, 2017



's all good.





Kabat-Zinn er ein annan av mine heltar. Boka hans, Full Catastrophe living, er dritbra. Høyr så på kva han seier her:


"Stress actually degrades, breaks down, the tips of our chromosomes, the telomeres. But there is an enzyme that can actually lengthen them again. Learning how to deal with stress actually lengthens the telomeres. If you have ever said to yourself 'that experience took years of my life', that is actually true. So learning to deal with stress can actually lengthen your life."

Dette er enormt interessant. Det var nobel-forskning, les meir HER.



No er dette svært kjent stoff for meg - dvs. det å oppleve djupt stress, og å oppleve korleis kroppen brytast ned av det. Det er så mykje eg kunne kommentert av det Zinn talar om, ovanfor der. Og mange av lesarane vil nok også kjenne det att. Zinn meiner jamvel at samfunnet som heilskap lid av ADHD, så å seie. Nett, TV, mobil, nyhende, musikk, film, reklamer, arbeid, New Public Management, transport, fly etc. etc.

Meditasjon er ei særskilt øving, men det er også ein slags "mindset". Det fungerer godt når eg underviser, til dømes. Når eg er roleg i mitt indre, også når klassa blir uroleg, så talar eg roleg til dei. "Så...finn...vi...roen...att..." Og puste djupt nokre gonger. Som å tale til elevane som ein forelder som roar eit barn som er oppskjørta, eller redd, eller sint. Og klassa roar seg som regel, av det. Av og til underviser eg elevane i meditasjon, i ledige stunder. Mange av dei kjem attende, time etter time. "Kan vi meditere no???? Kan vi meditere i denne timen????"

Eg trur eg må seie at den kristendomen eg tok med meg frå ungdomen av, har skapt svært mykje stress for meg. Om det er interesse, kan eg poste noko om det.

Friday, January 13, 2017



Verdt å sjå.
Kva er viktig med yoga, spør ein lege eg har stor sans for, Lipman. Han seier: Det er viktig fordi det hjelper ein å vere avslappa og roleg i ein ukomfortabel situasjon. Det øver eg meg mykje på for tida - eitt av mine store prosjekt. For meg handlar det mykje om å ikkje vere så god. Vel, stryk det: Å finne nye måtar å vere god på. Det er betre. Å ikkje måtte vere heilt god, heile tida. Men heller chille. Seie f**k it, og så heller samle krefter til dei vala ein gjer medvite, om å gjere noko verkeleg godt. Kort sagt.
Sett ferdig Westworld sesong 1. Likar den svært godt, men også noko blanda kjensler. Veldig interessant og spennande serie. Og den er intelligent, ikkje minst. Og så blir det veldig spennande å fylgje sesong 2, om eit par år. Det eg ikkje heilt kan like, er når det blir for mange plot twists. WW er såleis ein slags throwback til Memento, som eg diverre ikkje heilt kunne like. Andre filmar av brørne Nolan er absolutt gull. Serien er elles veldig brutal, stundom komisk, nesten parodisk brutal. Stundom er det faktisk meininga, stundom ikkje. Uansett, ja. Whatever.

Thursday, January 12, 2017



Sakte er også eg i ferd med å lære meg å leve med visdom. Stoisismen er det uansett mykje interessant i. For øvrig mykje som stemte overeins med kristendom, i antikk tid. Og stoisismen fekk oppsving i renessansen - eit mykje gløymt kapittel i konstruksjonen av moderniteten. (Sjå Taylor, Secular Age).

Tuesday, January 10, 2017


God stemning på tur. 

Monday, January 9, 2017



Kolk er ein av mine store heltar.